Sphere (1998)

Midt i Stillehavet på havets bunn er det oppdaget et fartøy som har krasjlandet. Et romfartøy. En gruppe med vitenskapsfolk - en psykolog, en matematiker, en biolog og en astrofysiker- tilkalles for å representere en "velkomstkomite" for eventuelle romvesener da det er registrert aktivitet fra innsiden av skipet. De blir derfor sendt ned i dypet for å bo på en undersjøisk høyteknologisk base mens de skal utforske dette fartøyet. Etter hvert som de utforsker skipet gjør de stadig mer overraskende oppdagelser om dets opprinnelse. Oppdagelser som er vel så skremmende som overraskende. Samtidig finner de i skipets lasterom en enorm lysende kule. En kule som tilsynelatende er av utenomjordisk INTELLIGENS, og som de etter hvert oppdager har evnen til å trenge inn i deres sinn og virkeliggjøre deres verste mareritt og det de frykter aller mest. Den manifesterer rett og slett deres underbevisste tanker. Samtidig blir ikke situasjonen bedre av at en storm på overflaten gjør at forbindelsen med dem på overflaten kuttes og de er dermed overlatt helt til seg selv. En klaustrofobisk kamp mot en usynlig ukjent terror, samt hverandre er igang...

Filmen er basert på en bok skrevet av ingen ringere enn Michael Crichton, som tidligere har gitt oss fantasifulle og spennende historier som Jurassic Park og Congo, og det er derfor lett å forstå at det er snakk om spenning og action her. Crichton har en fantasi ulik noen annen og kan virkelig dette med å skape en atmosfære som er til å ta og føle på. Dette er også tilfellet i denne filmen. Historien er god, og har en flust av matematiske, filosofiske teorier som flettes inn i denne intense thrilleren på en glimrende måte. Det viser rett og slett at mannen er nøye, og dikter ikke bare opp egne teorier og finner på en masse overnaturlig sprøyt som man ofte ser i liknende filmer, men har tydeligvis satt seg godt inn i de ulike teoriene vi får presentert i filmen. I følge min mening gir dette bare filmen et mer realistisk preg, og fører til at spenningen øker til det tredobbelte. Minst!
Til å fortelle denne historien har dem plukka fram Barry Levinson som har gitt oss gode filmer som Good Morning Vietnam, Bandits og Rain Man for å nevne noen. Det var med andre ord litt uvant å se en slik thriller av denne mannen, men hva kan jeg si? Mannen har rett og slett peiling og viser oss med denne filmen her at han kan levere alt han får servert i fanget. Levinson forteller historien på en intens og god måte og levner aldri noen tvil om at det er snakk om en thriller her. Spenningen mellom karakterene er der hele tiden, spenningen i situasjonen er der hele tiden, og små hint til at "oi, dette kommer aldri til å gå bra" lures inn ved hjelp av replikker, blikk, samt kameravinkler og klipping. Man sitter allerede ved åpningsscenen og venter spent på hva som skjer videre når psykologen Norman (som er den første av de fire vi møter) sitter i et helikopter og snakker om dette flykrasjet, og helikopterpiloten kommer med kommentaren
"I never mentioned a plane crash...!"
Samtidig er det nok av intense scener som byr på den ene overraskelsen etter den andre, noe som gjør at dette absolutt ikke er en film man slapper av med. Man sitter på kanten av stolen og biter konstant negler fordi det er så spennende!
Med seg på laget har han også fått med seg et trekløver av de sjeldne som ikke akkurat trekker ned på kvaliteten av filmen: Dustin Hoffman, Sharon Stone og Samuel L. Jackson.
Hoffman spiller psykologen Norman Goodman som kalles til stedet fordi han har skrevet en rapport om kontakt med utenomjordisk liv. Og hva kan man egentlig si om Hoffman annet enn at mannen ikke kan annet enn å levere knallroller?? Denne filmen er langt fra noe unntak!
Det samme kan sies om Sharon Stone som biologen med en fortid som deppressiv og suicidal. Stone gjør som vanlig en solid og knakende god framføring her. Å spille nervevrak er noe hun kan for å si det slik.
Som matematikeren Harry ser vi King Cool of Hollywood - Samuel L. Jackson. Jeg har alltid vært av den oppfatning av at alt denne manne tar i blir til gull. Helt til han kom med Snakes on A Plane i fjor. Bevares, for en film...! Elendig film, men god Sammy! Heldigvis. Men her er Sammy slik vi er vant med å se ham: I en knall rolle med en knall prestasjon i en knall film. Her er det Sammy som står for det meste av humoristiske kommentarer, og spiller karakteren som etter sigende kommer med de forskjellige "løsningene" rundt den enorme kula. Samtidig framstiller han Harry på en såpass god måte at man sitter og lurer på om det er no muffens med denne karakteren eller ikke, og takket være hans skuespill og Levinsons regi, er dette noe vi som seere aldri helt får greie på helt før den avslørende slutten. Aldeles glimrende rett og slett!

Harry: So that's what the little green men are saying now? "Take me to your therapist"?

I de øvrige rollene får vi gode prestasjoner av Liev Schreiber som astrofysikeren Ted, Peter Coyote som ekspedisjonslederen Captain Harold C. Barnes samt Queen Latifah i en mindre rolle som en av mannskapet på undervannsbasen.
Samtlige bidrar med et skuespill som sammen med den intense storyen og den intense regien bidrar til å skape et samspill mellom seg som gir oss seere en herlig spenningsfylt filmopplevelse som får deg til å sitte med en spent følelse i magen lenge etter at den er ferdig!
For å sitere et godt brukt uttrykk av min gode filmvenn Fjompen: Jeg kosa meg glugg ihjel når jeg så denne filmen! ;) Jeg digger den og synes den er en av de beste innen sin sjanger. Rett og slett!

9/10















"Ooooooh!! sjekk DEN iskremkula da!!!"