Gremlins (1984)

Hva skal man egentlig si om Gremlins? Hvem er det vel som ikke kjenner til denne filmen? Men for dem som av en eller annen merkelig grunn har klart å unngå denne filmen; her kommer en liten omtale likevel:

På vei hjem fra en forretningsreise i New York er oppfinneren Randall Peltzer på utkikk etter noe å skaffe i julegave til sin sønn Billy. I China Town møter han på en gutt som tar ham med til bestefarens butikk. En butikk hvor de selger alt mulig rare ting. Her oppdager han en liten søt fløffy skapning - en mogwai - som han ser på som perfekt i gave til sin sønn. Men bestefaren er ikke interessert i å selge denne skapningen, uansett til hvilken pris Peltzer nevner. Gutten som er mer opptatt av at de trenger pengene, smugler Mogwai ut til Peltzer, og selger den til ham, men da må han huske på tre LIVSVIKTIGE regler: 1) Hold den unna skarpt lys. De hater skarpt lys, og de vil dø av direkte sollys. 2) La den aldri bli våt. Ikke gi den vann å drikke, og for Guds skyld; ikke bad den! og den aller viktigste regelen; 3) Hva du enn gjør, samme hvor mye de trygler og ber; aldri ALDRI mat dem etter midnatt!
Med disse tre grunnreglene blir Billy den lykkelige eier av et nytt søtt kjæledyr, som får navnet Gizmo. Men Billy aner ikke hva han har i vente, for en dag søles det uheldigvis litt vann på stakkars Gizmo...
Produsent er Steven Spielberg, og bare dette er noe som får oss raskt til å skjønne at det er noe utenom det vanlige vi har i vente her. Og dette stemmer til de grader. Når man i tillegg får vite at det er Chris Columbus som står for manus, vet man at det også er snakk om en film for hele familien. Med andre ord: en familiefilm, utenom det vanlige.
Når det er sagt, satt jeg når jeg så denne filmen denne gangen og tenkte på om den egentlig passer for HELE familien, for egentlig så er den ganske grotesk...! Da tenker jeg mest på en spesiell kjøkkenscene hvor Billys mor bekjemper et par av disse ondskapsfulle gremlinsene som disse mogwai-vesenene blir forvandlet til dersom de får mat etter midnatt. For her er det enkelte som havner i miksmasteren, i mikrobølgeovnen og heftig knivstikking så gremlinsblodet fyker! I tillegg er det en barscene (min favorittscene i filmen, for øvrig) hvor humoren mest er myntet på voksne. Kanskje man da rett og slett kan kalle denne filmen for en barnefilm for voksne? ;) Personlig skrattler jeg hver gang jeg ser denne filmen, fordi scenene med gremlinsene er så genialt morsomme - grotesk morsomme!
Regissøren for denne filmen er Joe Dante, en mann som blant annet med filmen "Innerspace" tre år etter Gremlins viste at hadde god kontroll på slike eventyrlige fantasifulle filmer på åttitallet. Dante får denne filmen til å bli den eventyrlige "familiefilmen" den skal være, og samtidig får fram den groteske humoren som jeg mener er grunnleggende viktig for denne filmen, slik at den også passer kjempegodt (om ikke bedre) for voksne.
Columbus' manus er fantasifullt og morsomt, Dantes regi forteller den glimrende, og med tanke på at denne filmen ble laget tidlig på åttitallet, og gremlinsdukkene fungerer deretter (ville nok vært dataanimert dersom filmen hadde vært laget nå), er dette en film som også nå i 2007 er like underholdende som den var da den kom, og da jeg som "liten" så den om og om igjen og skrattlo hver gang...! Gremlinsene gjør så mye genial "rampestreker" at scenene med dem er rett og slett ubetalelige, spesielt barscenen som jeg allerede har nevnt.
Nok en film som faller under den ærverdige kategorien "udødelig klassiker", og siden den er et kjært barndomsminne, får den toppkarakter hos meg. Rett og slett!

10/10















"Wooow dude! Joint-røyking er kuult! Alt er opp-ned jo!! Kuuuuult!"