Cape Fear (1991)

Max Cady løslates etter 14 år i fengsel for å ha voldtatt og mishandlet en 16 år gammel jente. Nå er han sinna og er ute etter hevn på sin tidligere advokat Sam Bowden. Sam Bowden på sin side kjenner ikke igjen Cady til å begynne med og tror først at han kan kompensere Cady med en viss pengesum. Men etter hvert får han oppleve at Cady ikke er ute etter penger. Han er ute etter å hevne seg på Sam. Etter hvert innser Bowden at han ikke kan beskytte familien sin fra Cady ute å måtte gå utenom loven. Han tar derfor i bruk ukonvensjonelle metoder som fører til en maktkamp og måling i muskler mellom seg selv og Cady. En kamp som kommer til å ende blodig...!

Martin Scorsese er mannen som står bak spakene for denne intense thrilleren. En thriller som har blitt hyllet som en av tidenes beste av filmelskere hele verden over. Og jeg føyer meg inn i rekken av disse filmelskerne. Filmen er nemlig visuelt nydelig! Scorsese viser nok en gang hvor peiling han har på filmskaping, og personlig var det for meg en sann fryd å se denne mannen prøve seg innen denne sjangeren. Scorsese bruker visuelle virkemidler for å sette den perfekte thriller-stemningen, og da tenker jeg på filming, klipping, og ikke minst musikken! Fra filmen starter er det kjapp klipping som tar oss med fra den ene scenen til den andre, noe som jeg til å begynne med fant lettere slitsomt, men etter hvert digget! Det er uventet kameraføring, og alt går egentlig i ganske raskt tempo til å begynne med, og det virker som Scorsese gjør dette for å bringe oss så raskt som mulig inn i handingen. Dette gjør igjen at vi blir raskt kjent med karakterene, men samtidig GODT kjent med dem, og dette i seg selv er en kunst å få til. Men Scorsese klarer dette.
Handlingen er typisk, men også god, og selv satt jeg fra begynnelsen av filmen og ventet spent på hvordan dette skulle utarte seg. Når det er sagt, vet man som regel med slike filmer hvordan det hele ender. Det typiske høydepunket mot slutten hvor det hele ender med det "store oppgjøret" mellom rivalene, og å sitter man og bare venter på at en av dem skal dø... Og nå tenker du kanskje at jeg kommer med en liten "spoiler", men det gjør jeg ikke. Det er sånn med ALLE thrillere hvor det handler om en psykopat som er ute etter en annen. Vi har sett det i filmer som "Psycho", "Nattsvermeren", og "Den Røde drage" bare for å nevne noen. Men selv om man "vet" hvordan det hele ender, klarer man likevel ikke å gjøre annet enn å sitte med en spent følelse. Og i dette tilfellet skal Scorsese ha så og si nesten all æren for at dette funker. Det er hans regi som sørger for den rette stemningen, og takket være hans bruk av de visuelle virkemidlene og musikken, gjør han dette til en meget spesiell, men samtidig en av de bedre thrillere gjennom tidene.
Så burde man vel si noe om hvem man finner foran kamera, og i rollen som Max Cady finner vi Oscar-vinneren Robert DeNiro (Oscar for Raging Bull). DeNiro er som alltid en sann fryd og se, og her er det temmelig tydelig å se at et samarbeid med Scorsese er et samarbeid han trives med. Han er perfekt i rollen som psykopaten Cady, og levendegjør rollen på en slik måte at man nesten begynner å hate DeNiro...!
Som Sam Bowden ser vi Nick Nolte, en rolle som passer ham meget godt. Han gir rollen god troverdighet, og får fram frustrasjonen til en stakkars familiemann som må risikere liv og lemmer for å beskytte familien sin på en meget god måte.
Som kona hans ser vi Jessica Lange, og samspillet mellom henne og Nolte er så bra til tider at jeg nærmest trodde dette ikke var skuespill. Lange er suveren i rollen og gjør om mulig den beste rollen i denne filmen, sett fra mitt synspunkt...!
Som tenåringsdatteren Danielle ser vi Juliette Lewis, og med tanke på at hun var 18 år under innspillingene av denne filmen, gir hun rollen sin meget troverdig og realistisk der hun spiller en 15 år gammel jente. Hun gir karakteren sin en uskyldighet og beskjedenhet som gjør at jeg faktisk trodde hun VAR 15 år i denne filmen...!

Såh... Oppsummert: Meget god regi av Scorsese (som vanlig), visuelt genial, gode skuespillprestasjoner, men med enkelte langdryge scener.... Ikke toppkarakter, men en glimrende thriller uansett!

8/10