Die Hard 4.0 (2007)

Det er 12 år siden sist. Jeg husker jeg satt i kinosalen og storkosa meg i to timer med herlig action som trøkka deg langt inn i seteryggen. Jeg husker jeg tenkte at dette var den beste hittil. Jeg husker at jeg var glad for at det nå var en trilogi, og at trilogien ble avsluttet med en slik genial action-bombe av en film. Jeg husker jeg var glad i årene som fulgte for at det ikke skulle komme fler... Så gikk vi inn i 2007...

John McClane har begynt å trekke på årene. Han har fått en høyere stilling i politiet, en stilling som blant annet betyr at han kan ta det betraktelig roligere. Han har også blitt en beskyttende familiefar - kanskje FOR overbeskyttende - ovenfor sin nå voksne datter, noe som for øvrig fører til en del familiekrangler, også denne kvelden.
McClane blir sendt på et vanlig rutineoppdrag for å hente en relativt ukjent hacker ved navn Matthew Farrel. McClane tar motvillig på seg dette oppdraget med den oppmuntrende tanken "Tja, hva kan vel gå galt? Jeg skal jo tross alt bare hente en guttunge og frakte ham en plass..." Men alle som kjenner til karakteren John McClane vet at et eller annet kommer til å skje... Og ganske riktig. Det tar ikke lange tiden før McClane og Farrel er omringet av kuleregn, da noen andre er ute etter å drepe Farrel pga det han vet. McClane klarer så vidt å redde Farrel ut av dette kuleregnet, men straks etter begynner andre problemer å melde seg: Trafikklysene slutter å fungere, telefonlinjene dør, børsen går kraftig ned, og alt i alt et totalt kaos begynner å rå. Et angrep på den amerikanske infrastrukturen er satt i gang av en gruppe datakyndige folk ledet av en mann ved navn Thomas Gabriel. McClane må i samarbeid med Farrel stanse Gabriel før han klarer å sende USA tilbake til steinalderen ved å økonomisk ruinere landet. I tillegg har Gabriel kidnappet McClanes datter, og jakten er for fjerde gang for McClane i gang...
Jeg må være ærlig og si at det var en del skepsis hos meg i forkant av denne filmen. Med tanke på hvor gode de tre foregående filmene var, var det ikke mye som skulle til for å stampe hardt på, og ødelegge hele Die Hard-konseptet med en firer tolv år etter. Enda mer skeptisk ble jeg da jeg fikk vite hvem som hadde tatt over styringen etter John McTiernans fantastiske arbeid med film nr 1 og 3, nemlig Len Wiseman. Dette fordi mannen har tidligere gitt oss filmene Underworld og Underworld; Evolution, to filmer som sløste bort rundt fire timer av livet mitt som jeg aldri vil få igjen...! Når det er sagt var jeg også noe optimistisk. Det kan jo hende han har lært av sine feil, og tenker på publikum og hva de forventer av en Die Hard-film...? Så jeg gikk inn i kinosalen med åpent sinn. Spesielt etter å ha sett trailer for filmen, en trailer som fjernet all tvil om at dette kom til å bli annet enn actionfylt om ikke annet...
Tanker i ettertid? Endelig har Wiseman en god film på cv'en!! For her har'n jaggu skjønt poenget! Wiseman klarer denne gangen å servere en historie i tillegg til alt som sier pang, og serverer den på en meget god måte. Manuset er godt og bærer godt realistisk preg av dagens høyteknologiske samfunn, og Wiseman klarer å flette denne historien inn i Die Hard-konseptet på en grei måte. Hvorfor jeg bare sier "grei" skal jeg komme tilbake til litt senere.
Samtidig er det godt å se at det for en gangs skyld ikke er tyskere eller andre utlendinger som er skurkene. Denne gangen er det amerikanske cybertekno-freaks som står for "terroren", og jakten på dem fører McClane i som vanlig helt vanvittige actionscener som bare han kan overleve. Herregud som jeg kosa meg i en del av dem! Det er bare McClane som karer å "skyte" ned et helikopter med en BIL(!) og overleve etter å ha "ramla" ned på halepartiet på et jagerfly som har sprengt alt i fillebiter rundt ham...! (se filmen, så skjønner du hva jeg mener...) ;)
Foran kamera finner vi selvfølgelig Bruce Willis som helten (antihelt?) John McClane som motvillig havner i utenkelige voldsomme terrorsituasjoner gang på gang på gang. Og med tanke på at Willis egentlig var lei å av å spille actionfilmer, gir han på nytt liv til McClane på en meget god måte. McClane begynner å bli gammel og sliten, og dette får Willis så utrolig bra frem. Samtidig kommer det ekstra tydelig fram hans hat ovenfor teknologi i denne filmen. Spesielt morsom er scenen hvor McClane og Farrel er hjemme hos en meget anerkjent hacker ved "kodenavn" Warlock. Her finner de ut hvor Gabriel befinner seg, og kommer i kontakt med ham via webcam og mic:

John McClane: (after covering a webcam) Freddy, cn you trace these guys?
Greg: Mr. McClane? Covering the camera does not turn off the microphone...!

Willis er god i denne filmen han. Han ER McClane, enkelt og greit. Men håper for Guds skyld dette er siste gangen! For til tross for at han gjør en glimrende jobb, begynner Willis å trekke på årene og det vises her. Så la ham slippe mer action framover nå. La McClane hvile! :)
Skurken denne gangen portretteres av Timothy Olyphant som vi tildigere har sett i blant annet Gone in 60 Seconds. Det skal litt til å følge opp skurkeroller framført av Alan Rickman i den første og Jeremy Irons i den siste, men mannen gjør en meget god jobb her. Til tross for at det egentlig bare er snakk om datamaskiner her, klarer Olyphant å få fram treffende skumle trekk hos Gabriel. Håper å se mer av ham framover :)
Som hackeren Matt Farrel ser vi Justin Long, og han gjør en formidabel innsats som den smånervøse, stakkarslige hverdagslige datamannen som plootselig havner midt oppi all skytemoroa og må hjelpe selveste John McClane i å ta skurkene. Justin Long var vittig, han er morsom og han gjør karakteren sin meget troverdig, samtidig som samspillet med Willis fungerer maks!
Såh! Oppsummering! Hva synes jeg om filmen? Da jg tidligere valgte å omtale Wisemans måte å flette Die Hard konseptet inn i manuset på en grei måte var dette fordi jeg ikke fikk helt den store Die Hard-følelsen av denne filmen dessverre. Jo, han heter fortsatt John McClane, og er en rå jævel på å ta skurker, men til tross for alt vi får servert av action her i tillegg til gode kommentarer, satt jeg likevel med følelsen at dette kunne være en hvilken som helst actionfilm i stedet for Die Hard. Og det er kanskje fordi at jeg personlig forbinder Die Hard med rå brutal slossing, enda mer tempo enn det var, samt kanskje litt mer syting fra McClane mens han går der vaklende og blodig etter all julingen han har fått. Det mangla litt i denne filmen føler jeg, men det er vel kanskje nettopp fordi McClane begynner å komme opp mot en god årgang...? Samtidig følte jeg at de strevde litt enkelte plasser for å være morsomme. Altså, det er en hel haug med gode kommentarer i denne filmen. Kommentarer som gjorde at jeg lo høyt og ofte, men samtidig var det noen scener hvor jeg satt i kinosalen og tenkte at "dette var vel egentlig en scene hvor alle skal sprute ut i latter...?" mens det i salen var bare lettere humring... Men en god del morsomme kommentarer var det absolutt, og filmen var stappfull av action den! Så ikke tro at jeg mislikte filmen, for all del! Jeg digga den jeg! Men som sagt: Mer som en vanlig actionfilm enn som en Die Hard-film...
Filmen er underholdende til tusen, og gjør så mye annet enn å skuffe! Wiseman har omsider en god film på cv'en sin, skuespillerne lever gode prestasjoner, manuset er godt, og adrenalinet spruter! (hvis man kan si at adrenalin KAN sprute...!) ;)
Men levde ikke HELT opp til Die Hard-konsept-forventningene... Dessverre.

8/10
















"Dæven! Den selgern ble sinna når jeg sa nei!"