Hard Candy (2005)

Hayley er en 14 år gammel jente som har kommet i kontakt med en hyggelig fyr ved navn Jeff på nettet. Etter tre uker med chatting foreslår Hayley at de skal møtes på en kafé. Her finner de raskt tonen og Hayley flørter lett med Jeff. Ikke så uvanlig tenker du sikkert. Greia er forøvrig den at Jeff er 32 år... Jeff på sin side er klar over denne aldersforskjellen og holder flørten tilbake og gjør det klart for Hayley at hun må vente i fire år minst før hun kan forvente at noe skal skje dem to i mellom. Allikevel ender det med at Hayley blir med ham hjem, men bare for å prate og ta noen drinker. Problemet for Jeff er forøvrig at Hayley blander en drink til ham, en drink hvor hun har lurt oppi et stoff som får ham til å sovne. Og når han våkner er han bundet til en stol. Det viser seg nemlig at Hayley mistenker ham for å være pedofil, på grunn av alle bildene han har tatt av modeller som alle er mindreårige, og nå har hun lagt en plan for å få ham på bedre tanker med slikt griseri, en gang for alle...

Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en film som faller under sjangeren thriller. Problemet er bare det at filmen bokstavelig talt FALLER. Filmen åpner med de to som chatter, hvor vi bare får se skjermen. Så møtes de, og de prater, og de prater, og de prater. SÅ drar de hjem til Jeff hvor de prater litt mer, og enda mer, og sånn går det gjennom hele filmen. Det er prat prat og atter prat! Dette gjør at jeg satt med en følelse av at filmen aldri kom skikkelig i gang, og ble temmelig langdryg (se for deg en time og 40 minutter med prat så skjønner du hva jeg mener...!).
Manus er skrevet av Brian Nelson, og det kan kanskje virke som om Nelson vil fortelle oss et eller annet om pedofili med denne filmen. Problemet er bare det at det ikke er mulig å skjønne HVA. Okei, det handler om en fotograf som har tatt bilder av unge jenter, og ei jente som har bestemt seg for å få ham på bedre tanker ved å bruke groteske midler... Jupp, riktig! Vi snakker her om en 14 år gammel psycho-slu hevner...! Kom an!! Litt mindre hjernedødt plott takk! Manuset henger absolutt ikke på greip, og det er aaaaaaltfor mye prat her.
Til å fortelle historien har dem plukka fram en mann ved navn David Slade. Ikke hørt om, sier du? Ikke så rart, for det har ikke jeg heller...! Men Slade har til tross for sitt heller ukjente rykte, en interessant regi. Han forteller historien på en meget god måte, og til tross for at hele filmen hviler på en samtale mellom to personer, klarer Slade å vinkle det hele egentlig ganske intenst. La Slade regissere en thriller med et litt bedre plott, så tror jeg vi får en temmelig god film, for det virker som om han kan dette her. Han har iallefall klart å få det til å virke temmelig naturlig mellom de to hovedpersonene, og dette er bra. Bare så synd at det ikke holder, for uansett hva man gjør her, kan det ikke bli mer kjedelig enn det er. Man sitter bare og venter på om Jeff kommer til å dø eller ikke. Interessant regi eller ei. Dessuten foregår 99% av handlingen i Jeffs leilighet, og med to sentrale karakterer som stort sett oppholder seg på ett rom, gjorde dette at jeg kom med følgende kommentar da filmen nærmet seg slutten: "Dette tror jeg kommer til å bli tidenes korteste rulletekst...!"
Foran kamera er det nemlig ikke store rollelisten å finne. Hele fem navn! Tre av dem er med i EN scene...! Resten av filmen er ren dialog mellom Jeff og Hayley. Men det skal de ha. De to gjør en god jobb sammen, og fortjener derfor litt omtale her.
Som Jeff ser vi Patrick Wilson. Relativt nykommer, kjent fra filmer som "The Alamo", "The Phantom of the Opera" og den ganske ferske "Little Children". Wilson gjør en glimrende jobb som fotografen Jeff, og framstiller ham såpass uskyldig at man ikke har sjangs til å finne ut før slutten om han virkelig ER uskyldig eller ikke. Til å begynne med fremstiller han Jeff som ganske kald, men får fram fortvilelsen og desperasjonen hos Jeff etter hvert som han innser mer og mer at Hayley absolutt ikke kødder! En god rolle gjør han, og fortjener absolutt mer oppmerksomhet i Hollywood. Bare så synd at han spiller i en film som denne...!

Som den 14 årige Hayley ser vi Ellen Page som sist var å finne som mutanten Kitty i den tredje X-Men filmen "The Last Stand". Her gjør hun en solid presentasjon av en lettere forskrudd tenåring med lettere psykotiske sjelsevner som tror hun kan ta på seg rollen som alle ungjenters hevner ved å kidnappe en mann, og kutte av ham ballene... Nei karakteren er lavpanna, den er det, men Ellen Page fremstiller den på en glimrende måte! Hun får faktisk karakteren til å bli nokså troverdig.
Men det beste er samspillet mellom disse to. Dette var noe som virkelig fungerte i denne filmen, for det hele virker temmelig naturlig. Det virker ikke som om de hadde manus å gå ut ifra i det hele tatt, og bare dette i seg selv trekker opp karakteren littegranne. Men ikke nok...

Nei, jeg satt bare å ventet på at denne filmen skulle bli ferdig, for jeg satt stort sett hele filmen gjennom og ventet på en mening med den. Greit nok at det er en thriller som er laget for å underholde, men når manusforfatter fortvilet prøver å si noe som absolutt ikke kommer fram, faller det hele gjennom og blir temmelig platt og kjedelig. Man kan godt gå et helt liv gjennom uten å se denne filmen. Man trenger virkelig ikke å kaste bort så mye tid på den, for man har ikke gått glipp av noe dersom man lar være å se den. Hadde det ikke vært for skuespillet mellom de to karakterene, hadde jeg nok sovnet temmelig fort på sofaen...

2/10