”I’ll be back!” Og sannelig kom han tilbake i en treer! Arnie er tilbake nok en gang som T-101, maskinen som først ble sendt tilbake for å drepe Sarah Connor fordi hun etter hvert ville føde en sønn som skulle bli en leder i motstandsbevegelsen mot maskinene. Så ble han sendt tilbake for å BESKYTTE denne sønnen, og nå er han for tredje gang her for å beskytte John Connor nok en gang, men denne gangen også jenta som skal vise seg å bli hans kommende ”fru” – Kate Brewster. Men heller ikke denne gangen skal denne oppgaven vise seg å bli ”lett”. For akkurat som i film nummer to, er det en annen maskin som har i oppdrag å utslette John Connor og Kate Brewster. Jakten er i gang nok en gang, og det store spørsmålet som vanlig er: ”Klarer de DENNE gangen å forhindre denne STORE atomkrigen??”
Ordtaket sier ”Alle gode ting er tre.” Dette stemmer ikke i dette tilfellet. Når det gjelder Terminator er alle gode ting 2, for de foregående to filmene var rene perler! Man kan trygt si at film nummer tre er en unødvendig oppfølger. Klisjeene ramler inn i bøtter og spann her. Det som slo meg mest når jeg så denne filmen, var egentlig hvor utrolig lik film nr to den er. En terminator sendes tilbake for å beskytte, en sendes for å drepe. Og så bruker de to timer på å løpe fra hverandre, komme i kontakt med hverandre, slåss så robotdelene flyr i hytt og pine, og ting rundt omkring eksploderer. Akkurat som i film nr to. Bortsett fra at i film nummer to, så funka det…! Har manusforfatterne John Brancato, Michael Ferris og Tedi Sarafian egentlig SETT film nr 2??? Jeg tror egentlig ikke det, for da ville de visst hvordan de kopierer den…! Men en ting skal dem ha: De klarte jaggu å få til en overraskende slutt…!
De to foregående filmene ble regissert av James Cameron, og takk Gud for at det ikke er ham som står for regien denne gangen. Tenk hvilken skamplett det ville vært på rullebladet hans..! Denne gangen er det Jonathan Mostow som rører i gryta, og jo da, han gjør jo for så vidt en grei jobb han. Han har klart å mekke en heidundrandes actionfilm! For underholdende, DET er den! Det er bare det at alt er så t-å-p-e-l-i-g! Det sier litt når man klarer å gjøre Arnies terminator til en robot med psykologikunnskaper…. What the f…???
I de øvrige rollene møter vi Nick Stahl som John Connor denne gangen, og jeg må si han klarer å fylle skoene etter Edward Furlong temmelig bra. Til å begynne med var jeg skeptisk til tanken at noen andre skulle ta over rollen som John, men Stahl er en dyktig skuespiller han, og gjør slettes ingen dårlig jobb her. Heller ikke Claire Danes i rollen som Kate Brewster er noen skuffelse. Hun er bare litt vel sutrete til tider, noe som jeg synes ble lettere plagsomt. Men ellers gjør hin en grei jobb. Arnold er nok en gang robot, og jeg begynner jaggu å lure på om han IKKE driver med skuespill i disse filmene. Kisen er stiv som en stokk og såpass mimikkløs i denne filmen at man lurer på om det kanskje var en tabbe å gjøre en filmrolle som robot etter å ha gått inn i politikken…?? Som den andre terminatoren møter vi Kristanna Loken. Jupp – en kvinnelig robot denne gangen, og jeg må være ærlig og si at jeg faktisk synes hun gjør seg som en liten ”terminatrix”.
Nei, filmen er ikke noe bra. Men den er sykt underholdende. Og det er dette som redder den. Actionsekvensene er en sann fryd, og stuntene spektakulære! Spesialeffektene er så gode som bare ILM kan gjøre dem, og slutten er så god at bare den alene løfter filmen noen hakk.
Folk med ”normal” filminteresse, i stedet for sånne som meg som overanalyserer hver en scene i forhold til filming, regi osv, tror jeg kommer til å digge denne filmen. Man venter action, og FÅR det! Bare ikke forvent god handling!
"Itj GÅÅ fra mæ Piæær, æ kan itj leev utn dæ shø'!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar