Eternal Sunshine Of The Spotless Mind (2004)

Joel Barish bestemmer seg for å få slettet kjæresten Clementine Kruczynski fra minnet, da han plutselig får vite at hun har gjort det samme med ham. Han oppsøker derfor firmaet som utfører slike tjenester mens man sover, og de skal komme allerede neste natt han legger seg. I filmen følger vi Barish i de ulike minnene han har med kjæresten, fra de nyeste dårlige minnene med bare krangling og bakover etter hvert som de blir slettet. Men så kommer de til et minne han gjerne vil beholde. Et minne som ikke er så ille, og da får pipen en annen låt. Kanskje han ikke vil ha henne slettet likevel? Barish bestemmer seg derfor for å komme seg ut av drømmene, og få stanset prosessen, og prøver å gjemme seg sammen med Clementine i minner han ikke har sammen med henne.

Filmens manus er skrevet av ingen ringere enn Charlie Kaufman, og det er ikke akkurat så vanskelig å oppdage. Filmen er stappfull av absurde Kaufman-situasjoner, situasjoner som får deg til å le, samt kanskje felle en aldri så liten tåre? For historien er egentlig ganske så koselig. En mann møter en jente. De forelsker seg. Hun "kvitter" seg med ham, han vil derfor "kvitte" seg med henne. Men så kommer han på hvor utrolig glad han er i jenta, og bestemmer seg for å vinne henne tilbake... Aaaawwww!
Det absurde kommer inn i form av at man faktisk kan "slette" folk fra hukommelsen sin, og at det kommer folk hjem til deg og gjør det mens du sover, ved å plassere en stor metallhjelm på hodet ditt og bruker data til å slette minnene... Sci-fi??? Mulig! Kaufman?? Aboslutt! Og så blir hele greia fortalt på en visuell glimrende måte av Michael Gondry. Gondry klarer å fortelle historien på en slik måte at man føler på kroppen at det meste av handlingen i filmen foregår i en drøm. Takket være knall filming, lyssetting og klipping ivaretas drømmeperspektivet enda bedre.
Filmen fikk Oscar for beste manus, noe den virkelig fortjener. Men jeg synes forøvrig den også fortjener en nominasjon til regi.
I rollene som Joel og Clementine ser vi Jim Carrey og Kate Winslet. Kate Winslet ble Oscarnominert for sin rolle, noe som virkelig er fortjent, da dette er en av hennes beste roller, i min mening. Jim Carrey er også en fryd og se i denne filmen, og han spiller noe så uvant som en seriøs rolle...! Jeg må si jeg hadde store forventninger til Carrey i denne filmen, for av en eller annen grunn VET jeg at han kan å spille seriøst hvis han bare får en sånn rolle, og her fikk jeg "ønsket" mitt oppfylt: Å se ham i en sik rolle. Og karen viser jaggu at han kan mer enn å kødde! han er flink rett og slett! I de øvrige rollene møter vi Elijah Wood, Mark Ruffalo, Kirsten Dunst og Tom Wilkinson. Et herlig skuespillerensemble rett og slett, og gjør denne filmen bare enda bedre.
Kort summert: Charlie Kaufmans briljante manus, fortalt på en meget god måte av Michael Gondry, god filming, klipping og lys, gode skuespillere, i det hele tatt en koselig og morsom film, gir denne filmen en god karakter. Allikevel føler jeg at jeg ikke kan gi den toppkarakter. Det er noe som skurrer. Kanskje det at det blir litt flakkende og forvirrende til tider? Hva er drøm, hva er virkelighet?
Nuhvel. En god film!

8/10













"Neineinei! Du har snudd det helt på hodet du! Suppe spiser man med skje. Spaghetti med gaffel!"