Superman Returns (2006)

Supermann har vært borte i fem år siden noen forskere hevdet å finne spor av hjemplaneten hans - Krypton - ute i verdensrommet. Når han kommer tilbake opplever han at verden har forandret seg litt siden sist. Nasjoner har gått videre uten ham, Lois Lane har fått en sønn og er forlovet med redaktørens nevø, Richard White, og fått Pulitzer-prisen for artikkelen "Hvorfor verden ikke trenger Supermann". I tillegg er Lex Luthor ute av fengselet og har en ny plan som kan ødelegge "milliarder av liv".

Det er mye jeg kunne sagt negativt om denne filmen, for den har en rekke mangler. Problemet er bare det at det er en superheltfilm, og jeg har visst en svakhet når det gjelder slike filmer. Jeg digger dem uansett hvordan handlingen er. Til og med de forhatte filmene "DareDevil" og "Elektra" likte jeg som god underholdning. Superman Returns er akkurat sånn. Den har en handling som skranter så det gjør vondt, men du og du som den er underholdende!! Bryan Singer ga oss to perfekte superheltfilmer da han mekka "X-Men" og "X-Men 2". De hadde i tillegg til å handle om superhelter, en story som funka og glimrende superheltfilm-regi. Men så gjorde han tabben og gikk bort fra X-Men for å lage Superman Returns. For her har Singer virkelig bæsja på leggen når det gjelder story. Uten å avsløre for mye for dere som enda ikke har sett filmen, kan jeg si såpass at det er enkelte ting som blir litt for dumt, rett og slett. Faktisk gjorde det meg til tider litt sinna...!
Når det er sagt, er Singers regi helt grei. Han kan å regissere superheltfilmer, absolutt. Men han skulle lært av sin egen innsats på X-Men-settet. Jeg sier ikke at han gjorde en dårlig jobb med denne filmen, langt ifra. Det er bare det at jeg har sett det bedre.
Det som ER bra med filmen, derimot, er hvor godt bygd opp i mot de klassiske filmene med Christopher Reeve den er. Storyen bygger på det vi allerede har sett i de foregående filmene, og jaggu bruker de opptak med Marlon Brando i denne filmen! Gamle opptak fra den aller første selvfølgelig, men likevel... Det gir en god følelse av at det er en oppfølger fra de foregående filmene, og ikke bare en re-make. Det er bra!
Når det gjelder skuespillerne, er det to personer de har truffet blink med. Den første er Brandon Routh som spiller i sin første film her, og skal man gjøre en debut; hvorfor ikke gjøre det som Supermann?? Det første som slo meg da jeg så klipp fra filmen, var "Ånei!! De har hyra en ung guttevalp som bare er pen å se på, og dermed gjør ham til et tenåringsidol!!" Men så så jeg filmen, og jaggu er han bra i rollen! Det virker som om han har sett opptak av Christopher Reeve i rollen som Kent, for han viderefører Reeves tolkning virker det som. Og han viderefører den BRA! Gutten er jo flink han!
Den andre er Kevin Spacey som Lex Luthor. Si hva du vil, men Spacey er og blir en genial skuespiller. Gi ham en hvilken som helst rolle, og han gjør den med glans! Han er riktignok ingen Gene Hackman (som spilte Luthor i de første filmene, og som forøvrig er en av mine favorittskuespillere), men han gjør en glimrende "stand-in".
Som Lois Lane møter vi en sukkersøt Kate Bosworth, og her kommer bomskuddet. Hun passer ikke. Hun er for ung, for yndig, for søt... og for sutrete! Jeg likte ikke Bosworth i denne rollen. Det er mange andre som hadde passet bedre. Men men!

Såh! hva syns jeg om filmen? Jo! Filmen er KNALL underholdende, for action er det nok av her! I tillegg er effektene så gode at det gir en "super" (tok du'n?? ;) ) stemning! Men så er det det med storyen da. Den trekker heftig ned. Middelmådig regi - ikke dårlig, grei nok - greit skuespill (bra fra Routh og Spacey) og fartsfyllte actionscener sikrer en, i det store og det hele, god filmopplevelse. Litt langdryg til tider. Denne gang blir det ikke bedre enn

5/10

"OI!! Se DER!! Elkjøp har tilbud på det nye SPider-Man-spillet på Playstation 3!!"