Siden filmen kom på kino, og sluttet på kino, og så kom på devede, har så og si alle jeg har møtt på snakket om denne filmen. Til slutt ble jeg lei av å svare "nei" på spørsmålet om jeg hadde sett den, og det å ikke kunne være med å snakke om den, da jeg er fanatisk redd for å jumpe borti spoilere, og da vi plutselig fikk muligheten til å låne den på devede ante jeg håp i tunnelen.
Og i går fikk jeg omsider sett den!
Handlingen er enkel: Fem venner bestemmer seg for å ta en liten fjelltur i Jotunheimen for å stå på snowboard ned ukjørte løyper ned fjellsiden, da de har sett seg leie på lange heiskøer.
Så går det galt. En av dem faller og brekker benet. De har ingen mobildekning og får derfor ikke ringt etter hjelp, men så oppdager de et gammelt nedlagt høyfjellshotell som kan gi dem ly for natten. De bryter seg inn, tenner opp i peisen, og alt later til å ordne seg. De skal jo bare bli der til neste dag, og så dra og skaffe hjelp. Men etter hvert som dem utforsker stedet, oppdager dem blant annet en gjestebok, hvor siste innlegg er fra 1975. Det merkelige er at de også finner gjenstander av mye nyere dato. Etter hvert oppdager de også at hotellet skjuler en fryktelig familietragedie. Etter hvert som natten faller på opplever de en rekke hendelser som får dem redselsfullt til å innse: "Vi er visst ikke alene...!"
Norsk film har blitt bedre med årene. Mye bedre! Og Fritt Vilt er ikke noe unntak. Jeg hadde ganske nøkterne forventninger til denne filmen til tross for at jeg hadde hørt såpass mye om den. Det er noe så sjelden som en norsk grøsser, og den klarer å levere det den skal: skremmende materiale. Filmen er regissert av Roar Uhaug, og jeg synes han klarer å levere materialet på en såpass god måte, at selv om man vet hva som kommer til å skje (siden handlingen egentlig er ganske standard), klarer man ikke å unngå å skvette ved en god del anledninger. Dette klarer han blant annet med en god lyssetting, glimrende filming, og en intens regi. Foran kameraet finner vi fem heller ukjente skuespillere ved navn Ingrid Bolsø Berdal, Rolf Kristian Larsen, Tomas Alf Larsen, Endre Martin Midtstigen og Viktoria Vinge. De fleste av dem gjorde en god jobb og jeg blir ikke overrasket dersom vi får se mer av samtlige i framtidige filmprosjekter.
Når det er sagt, er det på tide med en aldri så liten oppsummering: Filmen var utrolig spennende, med god regi og greie skuespillere. Handlingen var meget standard, men slik den egentlig skal være med en slik film. Jeg ble egentlig ikke overrasket så veldig mange ganger.
Men alt i alt en god norsk film.
7/10
"NEII?? Vant vi ikke i lotto NÅ heller???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar