The Prestige (2006)

I Victoriatidens England møter vi to unge tryllekunstnere som utkjemper en vennskapelig konkurranse som går ut på å utkonkurrere hverandre med de mest banebrytende fantastiske triksene. Men Robert Angier og Alfred Borden er svært ulike. Mens Angier er den som fører showene sine med høy showbiz-faktor som trollbinder publikum til forestillingens slutt, er Borden den litt mer innadvente typen som ikke er like i stand til å "selge" slik Angier gjør. Til å begynne med går alt bra, hvor de bare beundrer hverandres triks, men når en fatal ulykke fører til at Angiers kone omkommer under et triks, blir disse to vennene bitre fiender og gjør hva de kan for å utkonkurrere den andre. Etter hvert som forestillingene blir mer intense, blir også konkurransen råere, til den til slutt er grenseløs og farlig. De to er til slutt ute etter å rydde den andre av veien...!
Dette er en film jeg faktisk grua meg til å skrive omtale om. For handlingen er nokså tricky og stappfull av tvister og originale vrier som gjør en lett forvirra dersom man ikke følger med her. Det som er så bra her, er at det virker som om det er akkurat slik regissør Christopher Nolan VIL at det skal være, og når DET er sagt, finnes det vel knapt noen bedre person til å fortelle denne intrikate historien enn ham. Nolan har fått oss til å blunke en del ganger før under en film, blant annet med filmen Memento, og her gjør han det samme nok en gang. Det er ofte man må sette seg litt opp i sofaen og tenke "Woow, hva skjedde nå?!?" før man raskt innser det og filmen går videre. Tingen med The Prestige er nemlig den at det er en veldig følg-med-film. Det går i ett hele tida og er stappfull av små tvister som forvirrer deg lett dersom du ikke får med deg hva som skjer. Dette kan til tider være noe irriterende og forvirrende, men så er det Christopher Nolan som styrer showet da, og hva er det denne mannen er flink til? Jo, å redde inn slike situasjoner. For Nolan har en unik evne til å utnytte til fulle når det er snakk om masse intrikate finurlige tvister som lett kan forvirre seerne, men samtidig binde hele kaoset sammen til en herlig forklaring mot slutten. Men ikke uten at man som seer har sittet gjennom stort sett hele filmen og brydd hjernecellene med HVA som er mest logisk. For min del er dette bare noe som gjør hele filmopplevelsen til en enda bedre opplevelse, og gjør at jeg nyter å se den mer. Og The Prestige er en film som er stappfull av slike øyeblikk.
Dette er det vel i hovedsak manuset som skal ha den største æren for, og manuset er basert på boken av Christopher Priest, men tilrettelagt av Nolan selv og broren Jonathan Nolan. Og det er et temmelig intrikat plott de har prøvd seg på her. For handlingen er stappfull av trylling og triks og tvister som får deg til å undre hva som er sant og ikke, helt til den mer geniale slutten. Når det er sagt, syns jeg ærlig talt det ble litt for rotete til tider, og litt for mye dobbeltspill, men samtidig ikke så mye at det ble altfor plagsomt. Bare litt. For når man tror man har fått en løsning, så viser det seg at det er en annen løsning, og heller ikke DEN er den riktige, og dette ble det LITT for mye av for min del.
Men en slik film er ikke bare avhengig av et godt manus og en god regi for å kunne bli en god opplevelse. Det er to MEGET viktige ingredienser, ja! Men absolutt ikke de eneste. Man trenger skuespillere foran kamera som kan levere en troverdig tolkning av disse intrigene, og personlig mener jeg det er viktig med skuespillere som har en god kjemi for at dette skal fungere mer enn sånn noenlunde okei. Og som filmens to sentrale tryllekunstnere ser vi Christian Bale som Alfred Borden og Hugh Jackman som Robert Angier. Nolan brukte også Christian Bale som superhelt da han gjorde det store å nesten overgå Tim Burton med filmen "Batman Begins" og det er tydelig å se at dette er en skuespiller Nolan er fortrolig med. Dette gjelder også andre veien, for det virker som Bale koste seg under innspillingen av denne filmen. Det samme kan sies om Hugh Jackman som vi kjenner som Wolverine i de glimrende X-men-filmene. Ikke bare gjør disse to en glimrende jobb på settet, de gjør også en glimrende jobb sammen, hvor den ene utfyller den andre på en herlig måte. Så her har Nolan virkelig gjort blinkskudd med kjemien. Som deres "designer" av triksene de utøver ser vi en alltid glitrende Michael Caine, som Nolan også brukte sist i Batman Begins, og Caine leverer en vel så god prestasjon som filmens to hovedrolleinnehavere. I tillegg møter vi David Bowie i en nokså fornøyelig og god rolle, og bare dette i seg selv er en gledelig overraskelse.
Mer synd syns jeg det er på stakkars Scarlett Johanssen som jeg faktisk denne gangen føler var lettere malplassert blant en ellers glimrende samling skuespillere. For bortsett fra å være fullstendig nydelig som hun alltid er, gjør hun ikke akkurat så mye utav seg i denne filmen. Joda, hun er flink, det er ikke det. Men hun drukner liksom litt i rampelyset fra de andre. Synd i grunn, for egentlig kler hun slike roller.Hva sitter jeg så igjen med som en konklusjon? At dette er en forvirrende film som altfor få kommer til å like? Nei egentlig så tror jeg ikke det, for Chrisopher Nolan har så godt grep om regien og forteller historien såpass greit at man får alle svarene, og klarer ikke gjette hva som er sant før filmen er heeelt ferdig. En del vil nok kanskje sitte og blunke og klø seg i huet etter filmen og synes det ble litt for mye av det gode, mens andre igjen bare vil sitte måpende og håpe på mer. Selv faller jeg litt midt i mellom disse merker jeg, hvor jeg føler at jeg på den ene siden har fått servert nok en perle av Christopher Nolan, mens jeg på den andre siden følte at man ikke helt klarte å bestemme seg for en løsning og heller tok alle som en. Men så er den så eitrende intens og herlig på samme tid, så jeg klarer ikke å gjøre annet enn å digge den. Joda, Christopher Nolan ER en av mine favorittregissører. Det er kanskje litt av grunnen... ;) Historien er iallefall nok original til å bli husket lang tid framover, og dette er et stort pluss! Skal nok ikke se bort ifra at jeg ser den både en og to og tre ganger til. 0 problem med det! :)

8/10

"Åhåhå-og så,sier den andre tomaten.... hehehehe.... KOM AN KETCHUP!!"