The League of Extraordinary Gentlemen (2003)

En maskert villmann med kallenavnet "The Fantom" truer med å sette i gang dommedag ved overgangen til det nye århundret, ved bruk av høyteknologiske vidundermaskiner som ingen har sett maken til på denne tiden (slutten av 1800-tallet). Den legendariske britiske eventyreren Allan Quatermain blir spurt om å stanse dette vesenet, og takker til slutt ja ved å danne en gruppe med superhelter verden aldri har sett maken til; Den Usynlige Mannen, Vampyren Minah, Udødelige Dorian Gray, Dr. Jekyll & Mr. Hyde, Captain Nemo, den amerkanske Tom Sawyer, og seg selv. Nå må de, i tillegg til å bekjempe sine indre demoner og hverandre, gå sammen med sine krefter for å redde verden fra en utslettende verdenskrig...

Det finnes filmer som er så fantastiske at man bare MÅ ha dem og se dem om og om igjen. Det finnes filmer som er så underholdende at man forelsker seg i dem fra første stund. Det finnes filmer som er så dårlige at man aller helst vil trampe på dem og så fore dem til fiskene. Og så finnes det filmer som er så dårlige at de blir så geniale at man bare MÅ ha dem for å få seg en god latter. Gjett hvilken gruppe denne filmen havner under? Jo riktig: Sistnevnte. For denne filmen her ER virkelig genialt elendig!
Konseptet i seg selv er jo i og for seg ganske originalt og morsomt: Filmen er basert på tegneserien med samme navn, som handler om de største heltene fra britisk litteraturhistorie som går sammen og danner en superheltliga ulik noen annen. James Dale Robinson har skrevet et manus ut ifra denne tegneserien av Alan Moore og Kevin O'Neill som kunne ha funket temmelig bra, dersom Robinson hadde hatt talent for dette. Dessverre er det snarere tvert i mot, for her er det stappa fullt av dårlige klisjéer, elendige dialoger og temmelig hjernedøde plott! Lite overraskelser er det også her. Man skjønner raskt tegninga og hvem som er den virkelige skurken og lignende. Og da er det kanskje ikke så rart at denne filmen ble den eneste kjente filmen på hans resymée heller...?? Ikke hadde han gjort noen tidligere kjente filmer heller, så Robinson er altså en mann vi raskt kan glemme uten å få noe særlig dårlig samvittighet for det. Sterke ord kanskje, men se denne filmen så tviler jeg på at det tar så veldig lange stunden før du deler min mening...!
Og så var det regissøren da. Stephen Norrington hadde tre filmer å vise til tidligere. To av dem ikke så veldig kjente, men en av dem er den smågeniale vampyr-filmen Blade. Med Blade viste Norrington at han hadde grei kontroll på styring av skuta når det gjelder å lage filmer som inneholder noe litt utenom det vanlige. Men hva var det egentlig Stephen Norrington tenkte på da han gikk med på å lage denne filmen?? For det er helt klart tydelig at denne filmen har ødelagt hans rykte som respektabel regissør. Mannen har ikke hatt ett eneste oppdrag nå i ettertid...! Og man kan egentlig skjønne hvorfor. For her virker det helt som om han har glemt hvordan man kan hindre et skip fra å synke. Slossescenene er helt på trynet (man ser bl.a klart og tydelig at man ikke treffer), dramatikken visner lenge før filmen begynner, instruksjonene av skuespillerne er langt fra å være på nært gode nok. Men til tross for dette sørger han for å servere oss mengder med saftig action og underholdning. Bare så synd at det ikke holder i denne omgangen...
Jeg husker jeg satt med en ekkel følelse i kinosalen da rulleteksten kom på denne filmen, da jeg var og så den da den kom. Mye takket være det jeg har nevnt ovenfor, men mest takket være effektene. Makan til blue/greenscreen til å være en film fra 2003 skulle man lete lenge etter! Når det er sagt, ble jeg faktisk positivt overrasket da jeg omsider så den for andre gang nå. Og nå er det mulig jeg kanskje mister respekten de fleste har ovenfor meg som seriøs filmelsker/kritiker, men jeg synes faktisk de er temmelig ok i denne filmen...! Joa, det er de scenene man nærmest river seg i håret av fortvilelse, men det er yderst sjeldent, og ikke før mot slutten av filmen i følge min mening... Jeg mener nemlig å huske Mr. Hyde som heftig kunstig animert, men andre gang jeg så den ble jeg heftig positivt overraska. Og dette er bare ett av eksemplene. Nuhvel... det redder ikke filmen fra å suge villt og hemningsløst uansett.... :-P
Og så var det ett punkt jeg egentlig hadde håpa jeg skulle unngå i denne omgang, men dessverre føler jeg at det er en nødvendighet som i alle filmer. Og det er skuespillerne. For jaggu er det ikke en av mine favorittskuespillere som presterer å avslutte skuespillerkarrieren sin med en slik film av alle...! Nemlig ingen ringere enn godeste Sean Connery...! Sean Connery er jo til vanlig så sykt genial i hvilken som helst rolle. Hva i all verden gjør han i denne???? Joda, han r god som Allan Quatermain, bla bla bla, og så videre, men akk! Det hjelper så lite. Man avslutter bare ikke skuespillerkarrieren sin med en slik film. VM i tragisk kaller man slikt. Skuffet er unertegnede. Rett og slett.
I de andre rollene møter vi mer eller mindre kjente navn som Naseeruddin Shah som kaptein Nemo, Shane West som Tom Sawyer, Peta Wilson som vampyren Minah, Tony Curran som Den Usynlige Mannen, Stuart Townsend som Dorian Gray, og Jason Flemyng som Dr. Jekyll/Mr. Hyde. Samtlige er ikke spesielt nevneverdige i denne filmen. De kler rollene sine, det gjør de. Men det er også alt. Men blant disse synes jeg det er Jason Flemyng som utmerker seg her. Flemyng gjør en god rolle han, og spiller den heftige personlighetsforstyrra Dr. Jekyll på en glimrende måte. Så Flemyng er et pluss her. Faktisk...!

Såh... voldsom slakt til tross... hva ER det egentlig som gjør at jeg personlig digger denne filmen? Handlingen kan det ikke være, for den er som jeg har nevnt heeelt på trynet. Det samme med regien. Er det da underholdningsverdien? Njaa... skeptisk, for den i seg selv er laaaaaangt fra nok til å hindre en stakkar fra å sovne.
Jo, det er hele konseptet bak den. Hele ideen med at man tar de aller mest kjente karakterene fra historisk britisk litteratur, og schmokker dem sammen i en usannsynlig festlig superhelt-setting. Det er no av det samme som med Jurassic Park-filmene (som jeg ABSOLUTT skal skrive om i denne bloggen etter hvert). Har skrevet litt om disse filmene, og hva som for meg som gjør dem så spesielle tidligere (trykk HER for å lese), så jeg skal ikke gå så altfor mye innpå det igjen nå, men noe av det samme er det med LOEG. Til tross for en latterlig handling og hjernedøde plott, digger jeg filmen. Men ulikt fra Jurassic Park, er det ikke fordi den er genial, men genialt ELENDIG.

Gratulerer League! Du er herved den første film i bloggen som ikke får noen karakter. Smørja er ikke verdig noen av verdens karakterskalaer...!

hihi, arti... *knis*

"PØH! Harrison, ta deg en bolle!!! Ingen er tøffere som Indiana Jones enn jeg ble med denne hatten!"