[Førpremiere] The Bourne Ultimatum (2007)

Det slår meg at filmene om Jason Bourne til tider kan være litt vanskelige å skrive separate handlingsreferater fra, for i det store og det hele er handlingen den samme i alle tre: Bourne løper ræva av seg med en hel nasjon av agenter og myndigheter etter seg mens han desperat finner ledetråder til sin egen fortid. Og så slosses det en heftig god del da. Dette gjør at jeg nå etter å ha sett alle filmene, sitter med følelsen at det ikke er tre filmer det er snakk om her, men en veldig lang en med tre lengre pauser i mellom. Og dette er ikke noen negativ ting! Langt derifra! For når tempoet skrues opp slik det gjør i disse filmene, så kan det være greit med en liten pusteause i mellom kapitlene, så hjerterytmen kan roe seg ned litt. Dette var noe jeg forventet at ville være tilfellet før den siste filmen, for en følelse fortalte meg at dette kom til å bli en heidundrende avslutning på en meget god trilogi.
Alle gode ting er tre, er det noe som heter. Du verden som det stemmer!!!

I tre år har Jason Bourne vært på desperat leting etter svar på hvem han egentlig er. Og han har stadig kommet nærmere og nærmere den endelige løsningen. Men på veien har han også mistet kvinnen han elsket, og plages fremdeles med hukommelsestap. Men dette har bare gjort ham ytterligere bestemt på å avklare sannheten bak sin egen identitet. Hvorfor er de så gira på å få ham ute av det store bildet??
Etter hvert som Bourne dykker dypere og dypere i nye ledetråder, kommer han denne gang over en journalist som har skrevet noen artikler om ham. Via denne journalisten kommer han i kjennskap til et kodeord ved navn "Blackbriar", et kodeord som setter dem begge i livsfare. Og for Bourne sin del finner han raskt ut at "Blackbriar" har røtter som går dypt inne i CIA, og har mer med ham å gjøre enn han hadde forventet.
Sånn helt egentlig er det ikke så mye man trenger å si om denne filmen. Det eneste man i grunnen trenger å vite, er følgende: WOW!!! For dette var heftige saker!!
Men å avslutte omtalen slik, ville bare vært for dumt! For dette er en film som virkelig fortjener en fyldig omtale! For å si det enkelt: Makan til underholdning! Og ikke bare det; Den er BRA også! Her er det et forrykende tempo helt fra åpningsscenen og til filmen slutter, og det er dette jeg mener med at det er bra at det er tre filmer i stedet for en. For her får man ikke lange pustepausene mellom eksplosive action-scener! Tar jeg ikke helt feil, kan man telle på en hånd hvor mange ganger jeg blunka under denne filmen...!
Paul Greengrass har beholdt regissør-rollen siden forrige film, og dette er ikke annet enn et klokt valg fra filmselskapet sin side. Her gjør han i mine øyne en enda bedre jobb enn han gjorde i forrige, og skaper en MEGET verdig avslutning på historien om Jason Bourne. Faktisk gjør han en såpass god jobb at dette i mine øyne blir den beste filmen av de tre, og det er ikke ofte DET skjer, at en oppfølger nummer TO danker ut de foregående...! Men dette klarer Greengrass rett og slett med en intens framvisning av en meget god handling som inneholder intrikate plott, konspirasjoner, korrupsjon og ganske så vittige, lure triks fra Bourne sin side. Han gir oss et godt innblikk i hva jakten har gjort med Bourne og hva den fortsatt gjør med ham, og serverer oss en intens katt og mus lek. Robert Ludlum har som kjent skrevet de tre bøkene om Bourne, og historien er ikke annet enn meget god og spennende. Men bøkene begynner å trekke litt på årene, så det å flette denne handlingen inn i midten/slutten av 2000-tallet, oser det ære av! Dårligere blir det ikke da av at det funker. Og det noe så til de grader! Det har vi jo allerede sett i de to foregående filmene, men jeg ble ekstra imponert denne gangen. Kanskje nettopp fordi de klarer å få en film som inneholder SÅ mye action som denne, til å ikke bikke over på det unaturlige Hollywood-adrenalin-kicket vi så altfor ofte får servert. Det er rett og slett nydelig, all over the place!
Matt Damon er fortsatt Jason Bourne, og personlig er jeg glad for at Damon fikk denne rollen i de tre filmene. For dette er en rolle som kler Damon meget godt, og han framstiller Bourne som en meget troverdig og menneskelig karakter,som samtidig er en hard j*vel...! Det er rett og slett godt å se Damon spille en rolle om en fortvilet mann som er villig til å gjøre alt i sin makt for å avdekke sannheten om sin egen identitet, for han løser det mesterlig.
Vi får også et gjensyn med noen av de som har vært med fra film 1. Joan Allen spiller igjen Pamela Landy, som får stadig mer og mer sympati for Bourne, og ønsker å hjelpe ham i stedet for å ta ham av dage. Dette er også en rolle som kler Allen meget godt.
En av de større gledelige overraskelsene i denne filmen, var Julia Stiles som også har vært med i de foregående. Fra å spille en mer anonym rolle i de to første, får hun her mye mer kameratid. Og det er alt annet enn negativt. For denne gangen får hun bedre tid til å få fram karakteren Nicky Parsons, og hun gjør en meget god jobb her.
Nye ansikter er det også å se, blant annet David Strathairn som CIA's visedirektør Noah Vosen. Strathairn gjør et glimrende arbeid som den lettere korrupte visedirektøren som lett skyr ingen midler for å få Bourne av veien, så lenge det redder hans eget skinn.

"HVA?!? var det DU som tok rekesmørbrødet mitt??

Jeg innrømmer det: Jeg har lett for å kun snakke positivt om en film jeg digger. Rett og slett fordi jeg ikke har LYST til å se etter feil... ;) Men hva skal en stakkar filmomtaler gjøre da, når filmen er så herlig som den er her..??
Når det er sagt er denne filmen på ingen måte perfekt. Men det er jaggu ikke langt unna! For det er heftig action hele veien, det er saftig god regi, det er en god handling, heftig slossing og godt skuespill.
Men... For ganske riktig er det et men her. Og det angår det som vanligvis bruker å føye seg inn i den rekken med positive ting som gjør filmen så bra. Nemlig filmingen. Til tider er den meget forstyrrende, og gjorde meg enkelte scener nesten svimmel. Det brukes nemlig håndholdt kamera så og si hele filmen gjennom. Greit nok, håndholdt brukes ofte, men her er det VELDIG håndholdt, føltes det som. Filmingen er vel flakkende og stressende for min del enkelte plasser, og dette trekker ned litt. Men merk min neste setning: Dette er til gjengjeld det ENESTE jeg har å utsette på filmen...! For på samme tid som den er stressende, så er den også utrolig passende, for man får en følelse av at man følger Bourne mer personlig i jakten. Man føler mer at man er der sammen med Bourne i en stressende hverdag, og gir på denne måten filmen mer intensitet.
Filmen er en adrenalinpumpe, rett og slett. Og en heftig avslutning på en meget god trilogi. Faktisk er jeg meget fristet til å si at jeg synes den var mer heftig enn Die Hard 4.0...! Det er i alle fall ikke langt unna!
Uansett: se den!!

9/10

"Sjefen sa det var DU som tok rekesmørbrødet hans, så jeg er nok redd jeg er nødt til å...grisebanke deg litt...!"