The Terminator (1984)

Året er 2029, og verden ligger i ruiner etter en voldsom atomkrig. De få gjenlevende har startet et opprør mot maskinene som startet dette angrepet. I fronten for disse menneskene, står John Connor som har fått rollen som menneskenes leder i kampen mot maskinene. Men maskinene har en plan. De har sendt en av sine egne - en Terminator - tilbake i tid for å drepe John Connors mor, Sarah Connor, før han blir født. Menneskene på sin side sender soldaten Kyle Reese for å beskytte Sarah. Intetanende havner Sarah Connor midt i sitt verste mareritt noensinne, og må sammen med Reese finne en måte å stanse denne maskinen før han får tak i henne. Det store spørsmålet er: Kan Sarah unnslippe denne ustoppelige trusselen og redde sitt framtidige barns liv, eller menneskeheten bli utryddet av en alvorlig rå klump med mutantmetall?

Enkelte filmer blir klassikere, enten vi liker det eller ikke. Denne filmen er en sann klassiker. Hvorfor, er jeg egentlig ikke helt sikker på... For konseptet er egentlig latterlig enkelt: En robot sendes tilbake til fortiden for å endre framtiden ved å drepe moren til menneskenes leder. Menneskene sender en soldat for å beskytte denne moren, og en kamp mellom disse to er i gang. That's it! Men det er så mye mer enn det. Og noe av det er det enkle faktum at dette er en film som ble laget tidlig på 80-tallet, en tid da science fiction-filmer ble mottatt med stoooor takk. Og midt oppi denne trenden jumper James Cameron inn med sin fantasi, og gir oss en skikkelse som ble legendarisk med replikker som "I'll be back!" og sitt steinharde ansikt. Litt av æren for at denne filmen ble udødeliggjort skal faktisk Arnold Schwarzenegger ha. Arnie klarte faktisk (i mine øyne) å spille denne maskinen troverdig, takket være sitt mimikkløse ansikt, og stakkato-engelske dialekt. Det er faktisk en rolle jeg synes Arnie gjør bra...! (Det er en setning jeg håper jeg slipper å si så veldig mange flere ganger....!)
Når det er sagt har James Cameron en god kontroll på framtids/nåtids-krasj-filmen sin. Han styrer det hele i land på en god måte, og gir oss et godt innblikk i Sarahs fortvilte situasjon der hun plootselig får vite at hun skal bli mor til framtidens leder, og grunnen til menneskenes overlevelse...!
For øvrig har også Cameron sagt i et intervju en gang at alle filmene han lager er kjærlighetshistorier. Dette kan kanskje være lettere vanskelig å tro når man ser filmene hans. Spesielt filmer som Terminator-filmene, Aliens og The Abyss hvor det er hardpakka action og spenning fra begynnelse til slutt. Det er vel bare Titanic som til tross for heftige actionscener er temmelig gjennomlysende en kjærlighetshistorie. Men så begrunner han det med følgende: "I terminator handler det om kjærligheten mellom en mann og en kvinne (Reese og Sarah), i Aliens forholdet mellom en kvinne og et barn (mor-datter), og i the Abyss om forholdet mellom mann og kone. Det er det som er det sentrale grunnliggende temaet, selv om det er masse action rundt dette." (ikke direkte sitat!)

Så tilbake til filmen! Filmen er spilt inn i 1984, og bærer preg av det på laaaang vei. Spesielt nå når man ser den 23 år etter...! Skuespillet er egentlig ikke noe å hoppe i taket av (bortsett fra Arnies robot-mimikk), regien bærer preg av at det er action og spenning som teller, men får samtidig fram hvor farlige følger det får for framtiden dersom terminatoren lykkes.
Storyen er fantasifull og god den, med tanke på når filmen er laget. Effektene er dårlige når man ser dem nå, men når man nettopp tenker på at filmen er så gammel som den er, så er de temmelig imponerende. Cameron har god kontroll, og gir oss underholdning så det suser etter!
En udødelig klassiker!

9/10
















"Faen! Jeg klarer aldri å treffe den jæ**a kaninen for å vinne dette dritt-skyte-spillet!!"