The DaVinci Code (2006)

Midt under en boksignering etter en forelesning om religiøse symboler, blir Robert Langdon, professor i religiøs symbiologi ved Harvard, kontaktet av det franske politi. Den franske museumskuratoren Jacques Sauniere er funnet myrdet midt i det ærverdige franske museet Louvre. Men ikke bare det. Sauniere er naken, og på kroppen har han et stort pentagram tegnet i blod, og ved siden av liket er det skrevet en ubegripelig kode. På åstedet får Langdon en diskre melding fra Sophie Neveau, en fransk kryptograf, at hans liv er i fare. Uvitende om at han er mistenkt i saken, oppdager langdon at han er mer involvert i denne saken enn det han selv hadde ønsket, og at han spiller en stor rolle i å få løst mysteriet med koden. Med hjelp fra Sophie Neveau, løser Langdon koden ved liket, en kode som avslører langt flere ledetråder. Ledetråder som tar dem gjennom kunstverk av DaVinci, koder som fører til at de straks oppdager at de er på sporet av en temmelig legendarisk skatt med en hemmelighet som kirken er villig til å drepe for å holde skjult. Under denne skattejakten finner de koplinger til Sauniere som viser at han hadde tilknytning til en hemmelig orden, kalt Sion-ordenen. En orden som gjennom historien har hatt medlemmer som Newton, Botticelli, Hugo og Da Vinci. En voldsom jakt er igang, en skattejakt som tar dem fra Franrike til England og løses ikke gåten i tide, går den største skatten noensinne med hemmeligheten i graven.

Jeg tror aldri jeg tidligere har vært SÅ spent på en film før, som jeg var på denne filmen. Jeg er nemlig en av dem som har lest boken og synes den var noe av det beste jeg har lest! Forventningene til en filmatisering var derfor skyhøye, og telte dager til den kom på kino allerede flere måneder før premieren. Så kom premieredagen, jeg gikk på kino, og som vanlig etter å ha sett en filmatisering av en bok jeg likte gikk jeg ut av kinosalen med blandede følelser. Nei, den var ikke like bra som boken. Lik, ja, men det manglet for mye. Handlingen var for presset for en kinoversjon, det virket som om de hadde dårlig tid under innspillingen, og skuespillerne virket uengasjerte. Så jeg endte opp med terningkast 4 husker jeg. Men så kom den på DVD med 25 minutter ekstra scener. Og nok en gang var forventningene skyhøye. Og jeg kjøpte den, og jeg så den... og ble glad! Filmen var blitt MYE bedre, og jeg opplevde ikke det samme stresset med å få ferdig filmen som tidligere. La meg gå litt nærmere innpå hva jeg mener:
Ron Howard er mannen som skulle hale denne enorme bestselgeren i land på lerretet. Dette er mannen som har gitt oss glimrende filmer som Apollo 13, Ransom, A Beautyful Mind for å nevne noen, og dette er alle filmer som viser at mannen har peiling på det å skape filmer som får deg til å sitte på kanten av stolsetet i spenning. Og det klarer han også her. På en eller annen måte har han klart å ivareta den spenningen som Dan Brown får fram i boken når det gjelder jakten på de forskjellige ledetrådene, samt avsløringene rundt dem. Her har Howard rett og slett stålkontroll! I tillegg til å ivareta den spenningen, klarer Howard å vise oss at det er en historie å fortelle her. Dette gjør han ved å tone ned spenningen såpass at han unngår å lage filmen til en heseblesende action-film, som kan være lett med en slik type handling. I stedet konsentrerer Howard seg om å fortelle historien ved å få fram historiske opplysninger ved hjelp av dialog mellom skuespillerne, musikk som setter en god stemning, samt fokusere på omgivelsene. Når det gjelder det siste, føler jeg at Howard kunne brukt lengre tid enkelte plasser, men det er bare fordi jeg har lest boken og ventet spent på hvordan det så ut enkelte plasser ut ifra hvordan de var beskrevet der. Her ble jeg litt skuffet. Ellers gjør Howard en grei jobb med å få fram handlingen til Dan Brown på en god måte, selv om jeg må si at han har gjort bedre jobber tidligere med filmer som A Beautyful Mind, Apollo 13 og Ransom.
Når det gjelder skuespillerne er det en stjernesamling av en annen verden. Det eneste som er litt synd er at det virker som om disse er valgt bare for å oppnå publisitet. Mange av dem gjør middelmådige prestasjoner, og virker til tider uengasjerte. Tom Hanks spiller Robert Langdon, en rolle jeg synes han passer i, men som jeg ikke synes han gjør på noen særdeles imponerende måte. Han spiller bra, det er ikke det, men jeg har bare sett ham så mye bedre i andre roller... Synd.
I de øvrige rollene møter vi Audrey Tautou som Sophie Neveau, Jean Reno som politimannen Bezu Fache og Sir Ian McKellen som Leigh Teabing. De to siste gjør gode roller og portretterer karakterene sine på en god troverdig måte. Det samme kan ikke sies om Tautou dessverre. Hun er søt og pen, men det holder ikke her. Hun spiller ikke noe særlig bra, og jeg synes ikke hun passer i rollen i det hele tatt.
Den beste rolleprestasjonen i denne filmen ligger hos Paul Bettany i rollen som munken Silas. En Opus-Dei munk som tukter seg selv med Celice-bånd rundt låret og pisker seg selv på ryggen i sin tjeneste til Gud, og som er besatt på å hindre Langdon i å løse mysteriene. Paul Bettany får fram Silas' voldsomme personlighet på en perfekt måte. Skuespillet hans er rett og slett nydelig i denne filmen!

Kort oppsummert vil jeg si at dette er en god film. Den har en god regi, glimrende filming, og fantastisk blanding av tilbakeblikk i historien mens karakterene snakker om det som skjedde. Skuespillet er så som så, som sagt, og som vanlig når det gjelder filmatisering av en bok tar de seg litt for mye friheter til tider. Dette trekker ned litt.
Som filmatisering funker den sånn litt over middels, mens som film i seg selv uten at man har lest boken, er den en glimrende spenningsfilm som er laaangt over middels.
En god "avslappende" thriller, rett og slett...

8/10