Fantastic 4 (2005)

Reed Richards er en dyktig, men dessverre nært konkursrammet, vitenskapsmann som sammen med sin venn og kollega Ben Grimm oppsøker sin gamle MIT-skolekamerat Victor Von Doom, for å søke om finansiering til sitt siste prosjekt. Et eksperiment som går ut på å utforske kosmisk radiasjon og dens påvirkning av DNA. Dette for å kunne bruke det i medisinsk sammenheng. Von Doom går med på å stille sin romstasjon til disposisjon mot betingelsene at han står med kontrollen over eksperimentet, samt en stor andel av det de eventuelt måtte tjene på eksperimentet. På turen får han i tillegg til Ben Grimm og Victor Von Doom, selskap av sin tidligere kjæreste Susan Storm som nå er Von Dooms kjæreste, samt hennes kjepphøye bror, Johhny Storm.
Men noe går galt. Fryktelig galt, da Richards får oppleve at naturkrefter kan være temmelig upålitelige. For i følge hans beregninger skal det ikke inntreffe en kosmisk energistrøm for om noen timer. I stedet er de bare noen sekunder unna å inntreffe, og de rekker ikke å stenge de ytre skjoldene før de alle blir utsatt for den radioaktive strålingen fra denne kosmiske energistrømmen, og når de returnerer til jorden, oppdager de at de alle har fått unike evner. Reed kan strekke alle deler av kroppen til uante dimensjoner, Susan kan gjøre seg usynlig, Johnny kan dekke seg med flammer og fly og Ben Grimm er dekket av stein og er sterk som Hulken... Von Doom er også rammet, og i sinne over at ødeleggelsen av hans romstasjon har ført til en personlig konkurs for ham, sverger han hevn over Reed. Han setter dermed i gang med en plan om verdensherredømme og å utløse det totale kaos, ved hjelp av sine krefter som går på å kontrollere elektrisitet. Krefter som også sakte men sikkert gjør at huden hans gradvis blir mer og mer metall.
Von Doom må stanses, og for å stanse ham bestemmer de fire seg for å kombinere sine krefter og danne gruppen som raskt blir kjent som The Fantastic 4...
Først kom X-Men. Så kom Spider-Man. Og så kom sannelig Hulk. Og jeg var i lykkerus!! En haug av mine tegneseriehelter fra barndommen var filmatiserte!! Kunne det i det hele tatt BLI bedre?? joooda!! For snart kom ryktene om at mine all time favoritter blant Stan Lee's superhelt-univers, nemlig De Fantastiske 4, også skulle komme som film. Ja riktig, favorittene. Tror du forventningene var høye???
Dessverre så var de det. Hvorfor dessverre? La meg utdype...

Først kom traileren, og den viste klipp som pirra nysgjerrigheten noe aldeles voldsomt. Og så kom filmen, og på en eller annen merkelig måte rakk jeg aldri å se den på kino. Til gjengjeld fikk jeg med meg det meste av folks meninger om denne filmen, altså meninger fra folk som hadde sett den, og det var ikke akkurat en overdose av godord den mottok, for å si det slik. Så kom den på DVD og jeg fikk en ny mulighet for å se den, en mulighet jeg benyttet meg av temmelig raskt! Og dessverre fikk jeg bekreftet at de andres meninger ikke var så ulike fra min egen mening. Snakk om skuffelse! Og mesteparten av grunnen for den voldsomme skuffelsen lå i manuset. For dessverre er det sånn at Mark Frost og Michael France har skrevet et manus som er så langdrygt at det egentlig er et heftig steg over grensen til det kjedelige. Greit nok, vi får allerede etter ca 15 min vite hvordan de får kreftene sine, men nesten hele resten av spilletiden brukes til å krangle om de skal fortsette et liv med disse evnene eller om de skal gjøre hva de kan for å bli normale igjen. Alt er så langdrygt og kjedelig at det mister en del av den gode superhelt-gnisten jeg personlig mener har vært så fin i de andre filmene, hvor de HAR klart det å bruke tid på å innlede om hvordan det hele oppstod, men samtidig også få MASSE tid til morsom og underholdende superhelt-opplegg. Det er vel X-Men-filmene et perfekt eksempel på... De kommer rett og slett liksom aldri helt i gang her, føler jeg. Til gjengjeld er dialogen egentlig ganske grei her. Det er fullt av kommentarer og replikker som fungerer godt og er temmelig treffende og morsomme, i motsetning til fadese-replikkene i film nr 2.
Regien var det Tim Story som skulle stå for, og før denne filmen hadde ikke denne mannen den mest imponerende CV'en å vise til (Taxi, Barbershop, The Firing Squad og One of Us Tripped). Men likevel synes jeg Tim Story klarer, til tross for et platt manus, å ivareta litt av den superhelt-feelingen en slik film skal ha likevel, noe som i mine øyne redder filmen en del.
Når det er sagt, var jeg ikke så lenge før denne omtalen ble skrevet, og så oppfølgeren Rise of The Silver Surfer på kino. En film jeg i denne bloggen slaktet så det holdt, spesielt kanskje Story's regi. Men den filmen ga meg lyst til lå se den første igjen, og denne gangen var jeg ikke like negativt innstilt til mannens regi, for her gjør han en grei jobb. Men det er da jeg begynner å lure: Hva i all verden var det som skjedde under innspillingen av film nr 2 da????
Uansett: Han fokuserer her fint på den omstillingen de fem må gjennom etter å ha blitt utsatt for noe sånt, og har egentlig helt grei kontroll på skuta her. Ikke noen super kontroll, riktignok. Men det fungerer egentlig helt greit.
Og så er det skuespillerne da. Selv er jeg ofte opptatt av hvem de velger til slike roller, samt opptatt av at dem helst bør velge skuespillere som passer ut i fra tegneseriene. Og heller ikke her er jeg noe særdeles skuffet over valgene de har falt på. Ioan Gruffud, kjent fra King Arthur, spiller Reed Richards - vitenskapsmannen som liksom aldri klarer å la være å ta med seg jobben hjem, en rolle som kler Gruffud meget godt. Sexy Jessica Alba spiller Susan Storm, og bare hun i sg selv er nærmest grunn nok til å se denne filmen...! ;) Michael Chiklis, kjent fra bl.a serier som The Shield og Scali, spiller den temperamentsfulle og hissige The Thing, en rolle han gjør meget tro i forhold til tegneserien. Johhny Storm framføres fornøyelig av Chris Evans, og Evans gir karakteren Johnny den irriterende kjepphøye og alltid tergende oppførselen ovenfor Grimm som man også kjenner så godt fra tegneserien.
Men alle disse havner litt i skyggen fra en bestemt skuespiller. Nemlig filmens skurk - Dr. Doom, som her spilles av Julian McMahon som vi kjenner fra serier som Charmed og Nip/Tuck. McMahon har en karisma som lyser ut over skjermen, og jeg må si han stjerler showet litt her. Han er rett og slett glimrende i rollen som den maktsyke Dr.Doom og tilfører karakteren et herlig preg av ondskap! Rett og slett en av de beste super-skurkene hittil.
Så hva sitter jeg igjen med som en konklusjon nå på slutten av omtalen? At det er en knallelendig film som man bare tramper på og bruker som trampoline? Nei, faktisk ikke. For underholdende, DET er den! Og selv om det er meget lite av superhelt-slossescener, er det nok av actionfylte scener med gode effekter som sørger for at man slipper å sovne underveis iallefall. Det er bare det at det er så synd at de må bruke en hel film som en innledning til eventuell oppfølger... (som forøvrig viste seg å være ENDA en innledning. Men det har jeg allerede skrevet om i dens omtale...)
Fantastiske 4... HVA var det egentlig som var så fantastisk med dem igjen...??

4/10

"Joa, være superhelt er kult det, men denne drakten sniker seg no jæ**** opp i ratta-ta!!"