Bicentennial Man (1999)

Det er i nær framtid og de fleste husstander har skaffet seg det aller siste innen husholdningshjelp; en robot som gjør alt du ønsker. Richard Martin har kastet seg på bølgen og gått til innkjøp av en slik robot, og da han introduserer roboten, som for øvrig får navnet Andrew, for familien er det ingen som forventer annet enn et helt ordinært ekstra hjelpemiddel i husholdningen. Tingen er den at Andrew ikke er noen ordinær robot. Han er en unik maskin med følelser, humoristisk sans og en brennende nysgjerrighet på hva det virkelig innebærer å være menneske. Etter hvert som årene går, og Andrew er i tjeneste hos familien Martin, lærer han mye om livet og kjærligheten og finner ut at det er en enorm mengde ting å lære. Men Andrew vil mer enn å bare være en udødelig robot. Han har nemlig et brennende ønske om å bli helt menneske, og setter ut på en lang utforskende reise for å oppnå sitt mål. I løpet av denne reisen møter han på en vitenskapsmann ved navn Rupert Burns som hjelper Andrew å nærme seg drømmen om å bli menneske. Vil han til slutt lykkes?

For meg er denne filmen en av disse filmene som man ser en gang, og så er det ett eller annet spesielt med dem man ikke helt klarer å sette fingeren på, som gjør dem helt spesielle for deg og dermed en av dine favorittfilmer. Jeg så den en gang for lenge siden, og har ønsket å se den igjen helt siden da. Endelig fant jeg den på nettet og bestilte den, etter laaaaaaaaaaaaaaang letetid! Det er nok ikke en film som blir kåret til århundrets film med det første, men av en eller annen grunn digger jeg den! Sikkert fordi den rett og slett er så knusende koslig! ^^
I regissørstolen sitter Chris Columbus, mannen som har gitt oss mye moro og hjertevarme med filmer som Home Alone 1 & 2, Mrs. Doubtfire, Stepmom, 9 Months, og de to første Harry Potter filmene, og det er derfor lett å skjønne at det er en familiefilm det er snakk om her. Chris Columbus har god peiling på hvordan man skal lage en god film for hele familien. Han har en regi som varmer og gir filmene en god humor og liv. Ser man en Chris Columbus-film koser man seg rett og slett glugg ihjel! Jeg gjør iallefall det ;) Han gir filmen det eventyrlige preget den trenger for å gjøre underholdningen komplett, og levendegjør Isaac Asimovs handling på en meget god visuell måte.
Effektene er helt utrolige, og musikken til James Horner er som vanlig fortryllende magisk som den bruker å være spesielt i slike filmer.På skuespillerlisten finner vi en rekke gode skuespillere, men ingen av dem gjør noen særdeles bemerkelsesverdige roller i denne filmen. De spiller bra, det er ikke det, men det er også alt. Den alltid glimrende Robin Williams er roboten Andrew, og han tilfører rollen den humoristiske, gode, varme væremåten den trenger. Han er ikke feiende flott med sine robotbevegelser, men det gjør ikke så mye i denne sammenhengen. Mannen er knall han, akkurat så go' som man forventer at han skal være i slike filmer.
I de øvrige rollene ser vi Embeth Davidtz i to forskjellige roller; en som den voksne Little Miss, og en som hennes barnebarn - Portia, som blir Andrews store kjærlighet, Sam Neill som familiefaren Richard Martin, Wendy Crewson som hans kone, og Oliver Platt som vitenskapsmannen Rupert Burns. Som sagt: ingen av dem gjør tidenes rolleprestasjoner, men ingen av dem sliller dårlig, og i en slik familiefilm er det mer enn bra nok :)

Som jeg sa til å begynne med er dette en film som jeg av en eller annen grunn har fått som en av mine favoritter. Den har god humor, en morsom handling, god regi, og er akkurat passe rørende. Jeg må ærlig innrømme at det kom en liten tåre i øyekroken under denne filmen... ^^
Men med middels skuespillprestasjoner fra de fleste, og diverse annet småplukk, gjør dette at den ikke helt får full pott fra meg. Rent objektivt sett er filmen helt grei, og langt fra super. Bare vanvittig koselig!

8/10












Den nye formen for ansiktsløftning har blitt uhyre populær i Hollywood, men noen tar det litt for langt...