
Det er 2. verdenskrig, og resultatet av kampene ved Guadalcanal vil sterkt påvirke det japanske forspranget i Stillehavet. En gruppe med unge amerikanske soldater blir brakt inn som støtte til de utslitte kamp-enhetene som allerede har utført store deler av kampen der, og en voldsom og slitsom kamp for et meget sentralt område som gir kontroll over et område på over 1000 meter radius, utsetter soldatene i Charlie-kompaniet for et helvete på jord. Krigens grusomheter knytter soldatene sammen, og deres følelser knytter dem sammen som familie.
Etter hvert som kampene herjer, virker det mer og mer som om grunnen til krigen forsvinner stadig lengre og lengre unna, og kampene dreier seg mer om å overleve og å beskytte sine medsoldater.
Gjennom de ulike soldatenes syn og tanker får vi se hvordan krigen påvirker hver enkel, og hvordan krigen oppleves.
Jeg vet knapt nok hvor jeg skal begynne! For denne filmen er nydelig, all over the place! Fra den begynner og til den slutter regisserer Terrence Malick den på en så fantastisk måte at man blir trollbundet av hans fortellermåte! I stedet for å fokusere på selve krigen og eksplosjonene og all den action som man vanligvis finner i slike krigsfilmer, fokuserer Malick på personene som blir utsatt for alt det som fører med krigens brutalitet. Vi blir på denne måten tatt med "bak kulissene" og får oppleve hvordan krigen oppleves av de ulike karakterene, og hva den kan gjøre med mennesker. Og når han i tillegg får hjelp fra John Tolls fantastiske filming, og Hans Zimmers nydelige musikk, gjør dette at filmopplevelsen blir rett og slett perfekt!


Filmen ble nominert til ikke mindre enn 7 Oscar-statuetter for beste film, regi, filming, manus, klipping, lyd og musikk, og burde blitt belønnet med samtlige! Det er bare ett problem: Den kom samme år som Saving Private Ryan, og under slike omstendigheter skjønner man at en Steven Spielberg-film om 2.verdenskrig stikker av med de fleste prisene. Når det er sagt, skal jeg komme med en kommentar jeg aldri tidligere ville trodd JEG skulle komme med. Og det er at jeg faktisk synes Terrence Malick gjorde en bedre jobb med Thin Red Line enn Spielberg gjorde med Saving Private Ryan...! Misforstå meg rett: Spielberg gjorde en fantastisk jobb med Ryan og fortjente absolutt regi-Oscar, men Thin Red Line er rett og slett en bedre film, og med en bedre regi denne gangen... Så at den ikke fikk en eneste av de 7 som den var nominert til, er uhyre ufortjent! Nuhvel, nok om det.
Filmen er helt fantastisk, og til tross for sin lange spilletid, er den ikke kjedelig ett sekund! Bedre krigsfilm enn denne skal man lete lenge etter! Det er ikke ofte jeg gjør dette, men takket være Malicks fantastiske regi, nydelig kameraføring, musikk som ga meg frysninger og tårer i øya, og skuespillere som samtlige gjør en glimrende jobb, har jeg rett og slett ikke noe annet valg enn å ende opp med følgende karakter:
10/10

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar